Signer gjestebok
Se gjestebok

Hvor er Svolvær?

Linker

Kontakt Web

 

Hvordan ble Kennel Svolværgeita startet

Fra mitt første valpekull, født i 1984, beholdt jeg en stor og pen hanhund som fikk kallenavnet "Charm". Han var førstefødte valp i Kennel Svolværgeita. Svolværgeita´s Arctic Charm vil forhåpentligvis bli husket fordi han er den første og eneste dalmatiner som har vært certifisert som lavinehund. I 1991 ble han også kåret til "mestvinnende dalmatiner i lydighet".

Etter hvert har det blitt mange dalmatinere som har holdt hus i Nyveien 2 i Svolvær. Hund nr. 3 ble kjøpt inn i 1987 fra Helle- og Ole Christian Høie i Oslo. Dette var en sortflekket tispe med navn "Nova" eller Int. N. & S. Ch. Spotnik´s Innova. Hun hadde mange kvaliteter (deriblant et supert gemytt), men bidro også til at en rekke hunder i Kennel Svolværgeita´s valpekull de første årene ble satt ut av avl på grunn av hofteleddsdysplasi. Derfor ble det fort klart for meg at avlsmaterialet måtte fornyes - og denne gangen gikk turen til Storbrittania. Her ble kontaktene knyttet til Brenda- og Malcolm Smith som drev Dallyvista-kennelen. Ekteparet Smith er vennlige mennesker som er seriøst opptatt av sitt hundehold og visste å veilede en ivrig nordboer som ville lære deres hunder å kjenne. Dermed ble det flere besøk over Nordsjøen i årene som fulgte. Resultatene av dette ble 3 engelskimporter, som etter hvert har lagt grunnlaget for hundene som i dag utgjør Kennel Svolværgeita.  Viktigst i så måte er utvilsomt "Poser" eller N. & S. Ch. Dallyvista Status Quo, som er det offisielle navn i registreringspapirene fra kennelklubben. Hennes avkom fra Svolværgeita´s J-kull (N.Ch. Svolværgeita´s Just Tanya), M-kullet (N. & S. Ch. Svolværgeita´s Marcus Only) og Q-kullet (N. & S. Ch. Svolværgeita´s Quality Choice) er utgangspunktet for det avlsmaterialet jeg råder over i dag.
De andre importene som ble gjort fra England, var hanhunden Dallyvista Deep Purple ("Tryfan") og  N. & S. Ch. Cocheperro Out O´ the World ("Haley"). Hun er mor til valpene i Svolværgeita´s O-og R-kull. "Haley" ble oppdrettet av Maureen og Raymond Bull.

Et viktig tilskudd til Kennel Svolværgeita var en trivelig, leverbrun tispe som er født på Lena hos Kari Ditlefsen. Lille "Bianca" - dalmatiner nr.3 hos meg med dette navnet - har for lengst oppnådd tittelen "Nordisk Utstillingschampion" (norsk, svensk og finsk championat). I tillegg har hun 4 CACIB og et titalls "Best in Show"-plasseringer. Hun har også etterlatt et stort antall barn som vil sette spor etter seg i årene som kommer.
 

Jeg er svært takknemlig overfor Kari Ditlefsen at jeg i 1997 fikk kjøpe "Bianca" fra henne. Hun har utvilsomt tilført Kennel Svolværgeita en verdifull tilvekst når det gjelder eksteriørmessige kvaliteter. Så har da også Kari Ditlefsens kennelnavn "Perdita" i en årrekke vært ensbetydende med dalmatiner av meget godt merke. 

Bianca´s valper i Svolværgeita´s G-kull føyer seg inn i rekken av praktfulle hunder fra en usedvanlig pen og trivelig tispe. Det skal bli spennende å følge hennes mange barn i utstillingsringen. Jeg skal ta veldig mye feil om ikke mange av dem - etter hvert - henter hjem utmerkelser i bøtter og spann. Flere av dem vil også ende opp som championhunder i inn- og utland. Til stor glede for stolte eiere og oppdretteren hjemme i Svolvær!

Svolværgeita´s  G- kull er denne oppdretterens 32. valpekull.  Mer enn 200 valper har i årenes løp forlatt husværet under foten av Svolværgeita.  De har flyttet til nye hjem rundt omkring i landet. Det finnes knapt en større kommune i Norge som ikke huser én eller flere dalmatinere fra Kennel Svolværgeita. Dette gjør oppdrettet kjent ikke bare her i  Nord-Norge, men faktisk også over det ganske land.  Det er derfor ikke få venner og bekjente som man har fått rundt omkring. Jeg setter stor pris på den trivelige kontakten som jeg har med mange av dere. 

Etter hvert har det også kommet "avleggere" fra Kennel Svolværgeita til utlandet.  Aller mest kjent er sikkert "Emmy" (eller Svolværgeita´s Crown Jewel at Motek) som for ett år siden slo seg ned hos familien Levy i Chelsea i London.   Brian Levy er forresten kasserer i  British Dalmatian Club, så denne eksporten av gener til "dalmatinerens moderne hjemland", er jeg stolt over å ha fått i stand.  Kanskje ikke så rart at noen hundefolk er misunnelige på meg for det?  "Emmy" ble  forresten 10. beste tispe i England i fjor. Hun vant blant annet den nord-irske spesialutstillingen for dalmatiner i 2003 - der flere av de beste engelske hundene deltok.  Fra mitt G-kull eksporteres forøvrig en meget pen tispe til Kennel Chickweed i Sverige (Tispe nr.1).  Hun får følge av en bror fra samme kull, som også skal bo hos Annika og Göran Filander (Hanhund nr. 2), og her er jeg medeier til hunden.        

Når dette skrives, er utstillingssesongen for fullt i gang i Norge.  Jeg håper at flest mulig av mine valpekjøpere fortsatt vil stille opp for sin oppdretter og vise frem sin Svolværgeita-dalmatiner på en eller flere av disse..  Det er uten tvil den aller beste måten å vise at våre hunder er trivelige dyr med de aller beste eksteriørmessige kvaliteter. 

Uten at dere stiller opp og viser frem hundene deres, er det også vanskelig for meg å overbevise andre hva som bor i hundene deres av målbare kvaliteter.  For en oppdretter som ønsker å bli tatt seriøst, er dette av uvurderlig betydning.  Det hjelper dessverre så lite å ha oppdrettet en av de beste dalmatinerne i landet - hvis denne bare kan beundres av deg og den nærmeste familie.  Derfor er jeg avhengig av at dere - med stolthet - viser frem den flotte hunden deres på hundeutstillinger.          Jeg håper også at dere fortsatt har glede av å holde kontakten med oppdretteren deres.  En telefonsamtale, et brev, noen bilder og en mail i ny og ne, vil alltid bli høyt verdsatt her i Svolvær.....